Ørnevegen er navnet på den bratte vegstrekningen opp gjennom lia fra Gerianger mot Eidsdal på riksveg 63. Her slynger vegen seg 11 hårnålsvinger fra Geriangerfjorden opp til det høyeste punktet på strekningen 620 m over havet ved Korsmyra.
Vegen ble offisielt åpnet 15.september 1955 og ga bygda Geiranger helårs vegsambånd. Vegen ble en attraksjon fra første dag, og fikk navnet Ørnevegen på grunn av at den øverst oppe gikk gjennom et område hvor det tradisjonelt hadde være mye ørn.
Navnet illustrerer også noe vilt og spektakulært som trafikantene opplever, særlig om de stanser i Ørnesvingen som er den øverste hårnålsvingen på vegen. Her er det tilrettelagt slik at man virkelig kan få nyte den storslåtte utsikten mot Geiranger, Geirangerfjorden, fossene De syv søstrer og fjellgården Knivsflå, samt nyte synet av de mange cruiseskipa på fjorden under.
Dette utsiktspunktet har ble oppgradert og offisielt re-åpnet 21.juni 2006, med en enkel markering som en del av prosjektet ”Nasjonal Turistveg” i regi av Statens Vegvesen. Arkitekt: 3RW - Sixten Ralff. Landskapsarkitekt: Smedsvig Landskapsarkiteter AS. Kunstnar: May Elin Eikaas-Bjerk.
Ørnevegen har på det brattaste en stigning på 10 %, og kan være en prøvelse for bilistar som ferdest her vinterstid. Men bilbransjen har brukt denne vegen som testveg for å bedre bilene sin fremkommelighet på vinterføre. Lengste tillatte køyretøylengde er 15 meter.